Klar for debut? Dette skulle jeg ønske at noen fortalte meg før vår debut 🥰🐾
25. oktober 2026
Det er noe helt eget med å stå på startstreken for første gang. Plutselig er det ikke bare deg, hunden og treningsbanen. Det er høyttalere, andre hunder, mennesker, applaus, bånd som skal av, en dommer som gjør seg klar, og kanskje en fører med litt høyere puls enn vanlig. Og midt oppi alt dette skal hunden vår liksom forstå at vi skal gjøre akkurat det samme som vi pleier å gjøre på trening. Det er kanskje nettopp derfor det kan være lurt å senke skuldrene litt når man skal debutere i agility.
Sett deg et mål du faktisk kan lykkes med. Før det første løpet kan det være fristende å tenke: "Tenk om vi går feilfritt!" Men hva om målet heller er: "I dag skal vi få til sitt og bli på start. Alt annet er bonus". Da kan du faktisk gå av banen kjempefornøyd selv om dere disker på hinder nummer tre. Neste gang er kanskje målet å få en god start og gjennomføre slalåmen slik dere har trent på. Senere kan målet være å få til en bestemt handling eller kontaktfeltet akkurat slik du ønsker. Små mål gjør det lettere å se fremgangen. Og ikke minst gjør de det lettere å belønne det du faktisk ønsker å ta med deg videre. For debuten er bare ett løp av forhåpentligvis veldig, veldig mange.
«Men hun kan jo slalåm hjemme!» Ja. Og det kan godt være hunden kan den kjempegodt.
Likevel er slalåmen ofte en av øvelsene hvor man virkelig oppdager forskjellen mellom trening og konkurranse. På trening kjenner hunden miljøet. Du er kanskje roligere. Dere har bedre tid. Så kommer stevnet... Nytt underlag, nye lukter, hunder overalt, lyder, publikum, ringbånd, en dommer, og en fører som plutselig beveger seg litt annerledes fordi pulsen har gått opp noen hakk. Da kan en øvelse hunden vanligvis kan godt, plutselig bli vanskelig. Det betyr ikke nødvendigvis at hunden ikke kan slalåm. Det betyr bare at hunden ikke klarte å utføre den akkurat der, akkurat da, med alle de nye forstyrrelsene. Og det er nyttig informasjon. Kanskje trenger dere mer miljøtrening. Kanskje slalåmen må generaliseres bedre. Kanskje føreren må klare å stole litt mer på treningen.
Et mislykket forsøk på stevne er derfor ikke nødvendigvis et nederlag. Det kan være en ganske god treningsplan forkledd som en disk.
Vi trener hundene våre masse, men det er fort gjort å glemme den andre halvdelen av ekvipasjen - Oss selv. Nervøsitet før start kan gjøre mye med oss. Vi beveger oss annerledes, stemmen blir annerledes, timingen kan bli dårligere, og plutselig begynner vi å gjøre ting som vi aldri gjør på trening. Jeg synes derfor det kan hjelpe å bestemme seg på forhånd: Vi skal bare ut og ha det gøy. Og hvis du ikke tror på det første gangen du sier det til deg selv? Si det en gang til. "Vi skal bare ha det gøy." Etter hvert begynner du kanskje faktisk å tro på det og pulsen roer seg.
For hvorfor startet vi egentlig med agility? Sannsynligvis ikke for å stå på startstreken med vondt i magen og bekymre oss for resultatlisten. Vi begynte fordi det er utrolig gøy å gjøre noe sammen med hunden vår.
Ikke sammenlign deg med andre. På et stevne er det veldig lett å se på andre: Den ekvipasjen får til alt. Den hunden er så fokusert. Den føreren er aldri nervøs. De har allerede fått napp. Hvorfor får ikke vi dette til? Men det vi ofte glemmer, er at vi ikke kjenner hele historien. Du står kanskje der med hund nummer én og har bare trent agility i 1 år. Personen ved siden av deg konkurrerer kanskje med hund nummer 3 og har trent agility i 10 år.
Noen hunder lærer utrolig raskt. Andre trenger mange repetisjoner. Noen hunder går inn på en ny stevneplass og tenker: Kult, hvor er banen? Andre bruker halve kapasiteten sin på å håndtere at det finnes en campingstol ved inngangen. Noen hunder har mye gjeting. Noen blir påvirket av miljøet. Noen blir veldig høye i stress. Andre mister fart eller fokus. Vi har rett og slett forskjellige utgangspunkt. Derfor er den mest rettferdige sammenligningen ofte: Hvordan var vi forrige gang, og hva fikk vi til i dag?
En disk er faktisk ikke farlig, dette er kanskje noe av det viktigste å ta med seg inn i konkurranselivet. Du kan ha høy diskprosent og samtidig være på vei mot å bygge en veldig god agilityhund. For hva ønsker du egentlig på lang sikt? Hvis hunden for eksempel gjør noe du ikke ønsker å ta med videre, kan det være bedre å stoppe opp og håndtere situasjonen slik dere har trent, enn å la det passere bare fordi du veldig gjerne vil komme deg til mål. Resultatlisten finnes etter dette løpet. Men det dere lærer sammen, tar dere med til neste trening og neste konkurranse. Hvis vi gang på gang lar hunden gjøre ting på stevne som vi aldri ville godtatt på trening, kan den også lære at konkurransebanen har andre regler. Derfor kan en disk noen ganger være resultatet av at du faktisk holder fast på kriteriene dine. Og det kan være langt mer verdifullt enn en plassering. Ta med deg det du vil ha mer av.
Et debutløp trenger altså ikke være perfekt for å være vellykket. Kanskje hunden satt helt rolig på start for første gang. Kanskje dere fikk til den vanskelige slalåminngangen. Kanskje hunden klarte å jobbe med deg selv om miljøet var vanskelig. Kanskje du klarte å gå inn på banen, puste, smile og faktisk ha det gøy. Belønn det du ønsker å ta med deg videre. Resten? Det er bare informasjon om hva dere skal trene på.
For agilitykarrieren avgjøres ikke av det første løpet. Den bygges gjennom hundrevis av små erfaringer, på trening og på stevne, hvor hund og fører gradvis blir tryggere på hverandre.
Så når du står der foran ditt første løp med sommerfugler i magen: Pust. Se på hunden din. Og minn deg selv på hvorfor dere er der: Vi skal bare ha det gøy. Alt annet er bonus. ❤️
Meg og Millie er i dag i klasse 3 både i hopp og agility, og vi har konkurrert siden 2023. Det er mye jeg kunne gjort annerledes, men hun er min første agilityhund og det er greit. Men er det en ting jeg er glad for, så er det all lærdomen og erfaring vi har tatt med oss på veien pga dette. Jeg er utrolig glad for at vi har brukt tid, feilet og testet framfor å ha gått fra kl 1 til 3 på 1 år. For den erfaringen har vært så utrolig viktig for oss. Noen kommer seg gjerne fort opp i kl 3, og det er ikke feil, men de har gjerne andre forutsetninger enn oss. Husk, dette er noe vi jobber kontinuerlig med, vi er absolutt ikke perfekte selvom ❤️ Vi ønsker alle masse lykke til med stevne neste helg, og heier på alle og enhver. 🐾🥰
Kommentarer1
Logg inn for å kommentere.
Marianne Kalvenes25. oktober kl. 19:05
Dette traff veldig godt ❤️ Jo mer erfaring man får i agility, desto mer synes jeg man ser verdien av nettopp dette. Resultater er selvfølgelig gøy, men utviklingen og gleden ved agility skjer gjennom alle de små erfaringene vi får underveis, også når vi feiler og gleder oss til å gå hjem og trene på noe på nytt og spennende 🥰 Vi lærer hele tiden noe nytt, både om hundene og om oss selv som førere. Så til alle som skal ut på sitt første stevne ( og egentlig til alle andre 🥰) : Senk skuldrene, ta vare på de små seirene og kos dere ❤️🐾
